En utfordring i Toppsjiktet

23.04.2024

Trysils toppturprogram byr på et spennende og variert utvalg av turer i toppklasse. Her har du muligheter for frisk luft, fantastisk utsikt og gratis pleie av kropp og sjel. Og har du lyst til å kjenne litt på konkurranseinstinktet i tillegg, kan du jo for eksempel prøve å gå ti av turene på ett døgn. Dette er historia om Hans Ola´s utfordring.

Bilder og tekst av Hans Ola Østby. 

Det er ikke mangel på praktfulle turområder i Trysil. Kommunen bugner av vakker natur – både over og under skoggrensa. Det er også rikelig med tilrettelagte turstier, hvor flittige ildsjeler legger ned et solid arbeid knyttet til blant annet merking og klopplegging. Destinasjon Trysil og DNTs lokallag organiserer et toppturprogram, hvor noen av de fineste berg- og fjellturene i kommunen inngår. Her står opplevelsene i kø, og dessuten vanker det flotte trekningspremier til noen av dem som registrerer sine besøk. Hatten av for all tilrettelegging og innsats som ligger bak toppturprogrammet!

skagsvola.jpg

Skagsvola. Foto: Destinasjon Trysil

Skagsvola har nok seilet opp som den mest kjente toppturen i kommunen – ikke uten grunn. Nydelig utsikt venter deg når du kommer opp på «Trysils svar på Besseggen», med vyen over Engeren i øst som den mest iøynefallende. Men toppturprogrammet inneholder en rekke andre perler også, fra idylliske Stabbursknappen i sørvest til Brynflået i øst og Tverrfjellet – en av mine personlige favoritter – i nord, på grensa til Engerdal. I 2023 kom Vardeberget i vestre Trysil og Elgshaugen øst i kommunen inn som spennende tilskudd til programmet.

Trysils toppturer er absolutt å anbefale. Jeg har gått dem tidligere, både sommer og vinter, men aldri på en like intensiv måte som den dagen jeg nå skal fortelle om. Det var sent i august jeg fikk spørsmålet: «Har du lyst til å gå 10 av Trysils toppturer på 24 timer og dokumentere det?» Det bredte seg et smil over ansiktet, og jeg svarte ja.

VALGETS KVAL

Jeg la stor vekt på planlegginga, ikke minst på utvelgelsen av hvilke turer jeg skulle inkludere og hvilken rekkefølge jeg skulle gjennomføre dem i. I denne prosessen tok jeg hensyn til en kombinasjon av kjøre- og gangavstander. Noen topper ble valgt bort fordi det er langt og tidkrevende å gå til dem; noen også på grunn av den geografiske plasseringa og dermed tida som ville gått med til kjøring. Enkelte turmål fikk være med til tross for lange kjøreavstander, på grunn av at det var forholdsvis korte turer og dermed mye tid å spare på selve gåinga. På den annen side inkluderte jeg noen lengre turer fordi de geografisk befant seg i samme område som andre topper.

Valget falt til slutt på Klanken, Elgshaugen, Brynflået, Styggskaret, Støta, Varlia, Trysilfjellet 1132, Skurufjellet, Kvalptjønnhøgda og Ulvsjøberget – i den rekkefølgen. Jeg fokuserte på å velge topper som lå «etter hverandre» geografisk, for på den måten å kunne bevege meg mest mulig effektivt rundt i kommunen. Det er verdt å påpeke at mine egne turpreferanser ikke hadde noe å si for utvelgelsen, da flere av de fineste toppene jeg vet inngår på lista over dem jeg droppet til akkurat denne utfordringa.

Klanken.jpg

Klanken

VIKTIGE FORBEREDELSER

Videre satte jeg opp en detaljert tidsplan for dagen. Turene går i variert terreng med både tyngre og lettere partier, men for enkelhets skyld beregnet jeg ei gjennomsnittlig ganghastighet på 3,5 kilometer i timen. Dette brukte jeg til å anslå hvor lang tid jeg kom til å bruke på hver av turene, basert på hvor lange de er i kilometer. I tillegg var det viktig å ta høyde for fotografering og pauser, og jeg la derfor til en fjerdedel av estimert gangtid som buffer. Kjøretida mellom turene beregnet jeg ved hjelp av Google Maps, men også her la jeg til en fjerdedel som buffer, både med tanke på eventuelle uforutsette hendelser og fordi det alltids vil gå med litt tid i bilen både i forkant og etterkant av turene, i tillegg til selve kjøretida.

Jeg fulgte nøye med på værmeldinga, for å finne en dag med mest mulig skyfritt og vindstille vær – dette først og fremst med tanke på fotograferinga, men også av hensyn til trivsel. Tidlig på høsten er det uansett vanligvis fin temperatur å gå i.

Valget falt til slutt på 6. september – en dag da Yr sine prognoser så lovende ut. Jeg bestemte meg tidlig for å starte på natta, for å rekke et par turer før det ble lyst. På den måten ville jeg få mer dagslys å gå på mot slutten. Jeg tok høyde for at den siste turen, til Ulvsjøberget, også ville foregå i mørket, slik at jeg alt i alt kom til å få dagslys på sju av ti turer. Ifølge tidsplanen skulle jeg starte å gå til Klanken kl. 02.30 og være nede igjen fra Ulvsjøberget kl. 23.48.

Når det kommer til pakking, er det greit å basere seg på en liten og lett sekk til et maratonopplegg som dette. Samtidig er det viktig å ha med seg alt man har behov for i løpet av en lang dag i fjellet, ikke minst når det gjelder mat og drikke. Jeg fylte derfor bilen med alt jeg så for meg å kunne trenge, slik at jeg var beredt på å fornye innholdet i sekken mellom hver av turene. Jeg smurte flere nistepakker og tok med et godt utvalg av frysetørket turmat, samt at jeg kjøpte inn forskjellige typer snacks for hurtig energipåfyll. Og kanskje viktigst av alt: jeg tok med rikelig med drikke.

EVENTYRET I GANG

Så var tida kommet. Vekkerklokka ringte halv to, og jeg steg etter hvert ut i den stjerneklare og duggfriske høstnatta. Det var seks varmegrader idet jeg satte meg i bilen klokka to. En snau halvtime senere var jeg framme ved startpunktet for turen til Klanken, og jeg la i vei rundt kl. 02.30, som planlagt. Eventyret var i gang.

For å spare tid valgte jeg å ta svart rute oppover. Den er kortere, men veldig bratt og nokså krevende. Det var en frisk måte å starte «dagen» på, men for mange vil det være best å gå den grønne ruta begge veier. Det er uansett anbefalt å gå grønn rute ned igjen, noe også jeg gjorde.

Det var stemningsfullt å stå på Klanken denne kjølige høstnatta, under månen og stjernene, og se på lysene fra den «sovende» bebyggelsen. Ei og anna flaggermus flakset noen runder i lyset fra hodelykta mi, men ellers var det meste stille. Tur én av ti bar bud om en flott dag.

MAGISK MORGEN

Neste post var Elgshaugen, eller Elgshøgen om du vil – en idyllisk nykommer i toppturprogrammet, beliggende vest for Støa og med vakker panoramautsikt fra toppen. Mørket lå ennå tett over Trysilskogen da jeg gikk fra bilen, men da jeg registrerte meg på toppunktet kl. 04.54, hadde himmelen begynt å få et nydelig rødskjær ved horisonten i nordøst. Ferden skulle nå etter hvert gå nordover, i retning Fulufjellet. 

Elgshaugen.jpg

Elgshaugen

Det lysnet mer og mer av dag mens jeg beveget meg ned igjen fra Elgshaugen, og kjøreturen til Ljørdalen bød på fine morgenstemninger. Bildisplayet begynte å vise et par minusgrader idet jeg passerte Støa, og over Ljøra lå frostrøyken trolsk og vakker. I Ljørdalen så jeg til sammen fem medlemmer av skogens kongefamilie. Elgene var et flott syn i den eventyraktige morgendisen, men jeg lot meg ikke hefte for lenge, for jeg hadde et spesielt fotomotiv i tankene. Jeg hadde nemlig prøvd å være litt ekstra effektiv på de første turene i håp om å rekke soloppgangen på Brynflået. Jeg var noenlunde i rute til dette da jeg parkerte ved nasjonalpark-porten kl. 05.59, en halvtime foran det opprinnelige tidsskjemaet.

En attraksjon på turen til Brynflået er den såkalte Fulufjelltrappa – ei steintrapp bygd av sherpaer fra Nepal i 2019. Trappa er et imponerende stykke arbeid som gjør den bratte oppstigninga i steinura uproblematisk. Stien, som videre flater ut oppe på flåa, går gjennom den vernede nasjonalparken og inn til riksrøys 127, altså ved svenskegrensa. Jeg «møtte» den gylne morgensola idet jeg nærmet meg grenserøysa, og jeg kom tidsnok til å se den dukke opp over horisonten ved registreringspunktet. Det var på grensa til magisk å være vitne til at dagens første solstråler sakte, men sikkert forgyllet det mektige fjellområdet omkring meg. Soloppgangen på Brynflået må kunne regnes som et av denne høstdagens mange høydepunkt.

Brynflået.jpg

Brynflået

HØSTLIG OG HERLIG

Videre gikk turen til Flendalen. Jeg valgte da å kjøre Bakksætervegen fra Ørsjøsætra. Denne veistrekningen tar deg raskt til Rabbkjølvegen og Flendalen, mot ei lita veiavgift. Styggskaret, eller Styggskøra, var første turmål for meg i flendalsområdet denne dagen. Dit går man fra nordre del av Rabbkjølgrenda. Selve Styggskaret er et djupt fjellskar med bratte steinsider, men DNTs registreringspunkt befinner seg et (litt langt) steinkast høyere opp i Skardfjellets helling – i flatere terreng. Utsikten herfra er upåklagelig; man ser både Trysilfjellet, Tverrfjellet og Sølen, for å nevne noe. Jeg tok en lengre matpause i disse herlige omgivelsene, og tidsplanen hadde dermed «hentet meg inn igjen» da jeg satte meg i bilen for å kjøre til Bittermarka og Støtriset kl. 09.50.

Bittermarka er et nydelig område i utgangspunktet, og denne septemberdagen strålte naturen litt ekstra i en høstlig og finværspreget fargepalett. Stien innover Støtfjellet (Støta), som var neste turmål, starter i det bjørkekledde Støtriset og går videre over skoggrensa gjennom åpent og praktfullt landskap. Etter to og en halv kilometer kommer man til registreringspunktet 1009 moh. Også her må man berømme utsikten; herfra ser man stort sett hva man vil, i alle himmelretninger. Jeg prøvde å være mer effektiv på denne turen, og jeg endte opp med å bruke en halvtime mindre enn planlagt. Likevel tok jeg meg tid til å nyte den flotte naturen. Det var det flere som gjorde også, for på denne strekningen møtte jeg andre vandrere for første gang denne dagen. Trivelig.

VAKRE VYER

Jeg var nå halvveis, og neste stopp var Varlisætra mellom Trysilfjellet og Slettås. Herfra går den naturskjønne turen til Varlia, hvis utsikt ikke står noe tilbake for de tidligere nevnte vyene. De tilbakelagte høydemeterne begynte nå å bli en del, men snacks i sekken og vakre omgivelser for øynene gjør underverker. Det er «wowfaktor» over utsynet fra Varlia, med blant annet Rondane i nordvest, Eltdalsfjella i mer nordlig retning og Trysilfjellet i sørøst. Turen gikk videre til sistnevnte.

Varlia.jpg

Varlia

Man kan velge ulike veier for å komme seg til Trysilfjellets høyeste topp, 1132 moh. Denne dagen kjørte jeg til Høyfjellssenteret i Fageråsen og gikk derfra. På toppen av Trysilfjellet venter flott 360 graders utsikt, samt den restaurerte Brannvakthytta som er ei severdighet i seg selv. Klokka var 16.08 da jeg registrerte meg i UT-appen på Vardhøa, best kjent som Trysilfjellet 1132. Jeg tok meg litt ekstra god tid her, ettersom jeg ble møtt av en særdeles hyggelig overraskelse, i form av heiaplakat, flagg og ytterligere energipåfyll. Dette ga ekstra krefter før de siste tre turene!

Trysilfjellet.jpg

Trysilfjellet 1132 nord

DAGENS LENGSTE

Vel nede ved Høyfjellssenteret igjen valgte jeg å flytte bilen til den øverste parkeringsplassen ved Lågfjellet før jeg satte kursen mot Skurufjellet og Kvalptjønnhøgda. Jeg gikk på sørsida av Brøfjellet, opp på Skurufjellet og registrerte meg der kl. 17.48. Videre tok jeg turen forbi idylliske Skurufjelltjønna, om Paradisgropa, langs sørsida av Risbiten, forbi vakre Vestre Entjønn og bortover mot Kvalptjønnhøgda. Jeg registrerte meg på Nordre Kvalptjønnhøgda kl. 19.26, før jeg gikk tilbake igjen, denne gangen på nordsida av Risbiten og Brøfjellet.

Skurufjellet.jpg

Skurufjellet

Dette ble dagens lengste etappe – til sammen 11,97 kilometer inkludert smågåing i forbindelse med fotografering. Det er et flott turområde, og jeg tok meg derfor god tid til å nyte denne etappen. På vei tilbake fra Kvalptjønnhøgda ble jeg, som planlagt, vitne til at sola ikledde seg den rødlige kveldsdrakta og gjemte seg bak majestetiske fjell i det fjerne. En flott opplevelse og nok en eventyrlig utsikt.

Kvalptjønnhøgda.jpg

Kvalptjønnhøgda

62 604 SKRITT

Mørket hadde begynt å feste grepet da jeg kjørte ned igjen fra Fageråsen og i retning Vestby for den tiende og siste turen. Bare Ulvsjøberget gjensto før utfordringa var gjennomført. Klokka viste 21.21 da jeg tente hodelykta og tok fatt på den siste, seige etappen i kveldsmørket. Med litt påfyll av næring underveis nådde jeg til slutt toppen og registrerte meg i UT-appen kl. 22.07. Månen hadde inntatt plassen sin på stjernehimmelen igjen og lyste vakkert i nordøst over fjella jeg hadde besteget noen timer tidligere. Jeg tok meg tid til å nyte synet ei stund, før jeg startet nedstiginga i den friske og gode høstlufta.

Ulvsjøberget.jpg

Ulvsjøberget

Kl. 23.04 var jeg omsider nede igjen. Gradestokken viste 10 grader, tidsskjemaet viste at jeg hadde gjennomført utfordringa 44 minutter raskere enn planlagt og GPS-en viste at jeg hadde gått 49,58 kilometer i løpet av dagen. Telefonen sa at jeg hadde gått 62 604 skritt, og ifølge tall fra UT.no hadde jeg forsert godt og vel et par tusen høydemeter. Jeg var ti turer og mange fine opplevelser rikere.

HUSK DETTE

Så har jeg fått i oppgave å vurdere om «alle» kan gjennomføre et slikt prosjekt:

Hvis det skulle finnes flere som vurderer å forsøke noe tilsvarende, er det ingen tvil om at det er mulig. Jeg brukte til sammen 20 timer og 34 minutter på å gjennomføre disse ti toppturene, og det skal sies at jeg bar med meg kamera og fotostativ og brukte mye tid underveis på fotografering. Jeg forhastet meg heller ikke, men prøvde å holde normal hastighet. Ifølge GPS-en hadde jeg en gjennomsnittlig gangfart på 4,3 kilometer i timen. For dem som ikke vil ta like mange bilder, men bevege seg mer sammenhengende og kanskje også raskere, er det mye tid å spare. Dette viser at det også er mulig å gå flere enn 10 toppturer i løpet av 24 timer; det finnes dem som har gjort det allerede.

Planlegger du å prøve deg på ei lignende utfordring som den jeg har beskrevet i denne artikkelen, så husk å se an været og å pakke med nok mat og drikke og ellers det du måtte trenge. Vurder også hvilket tidspunkt du vil gjennomføre prosjektet på. Hvis du går tidligere på sommeren, er det lengre lyst om dagene, men kanskje til gjengjeld også varmere i lufta?

Jeg vil dessuten understreke at dette ikke er et prosjekt som passer for alle. Du bør være i noenlunde god form, og det er heller ikke dumt å ha med seg noen. Husk å avbryte hvis du blir for trøtt eller sliten, både av hensyn til deg selv og til medtrafikanter når du kjører bil mellom etappene. Du skal ikke kjøre selv hvis du er for lite opplagt til å gjøre det på en forsvarlig måte, og selvsagt skal du heller ikke presse deg fysisk hvis du er for sliten.

Føler du deg i stand til å gjennomføre, kan det imidlertid være ei utfordring i toppsjiktet, bokstavelig talt.

>> Se informasjon om Trysils turprogram her

Flere nyheter

  • 20.06.2024

    Aktiv helg i Trysil

    Helgen 21. til 23. juni er det mye som skjer i Trysil, både i fjellet, i sentrum og øvrige Trysil.  Alt fra åpen sykkelheis til bunadstog og gårdsbesøk. Vi gir deg full oversikt!
  • 13.05.2024

    Vårrengjøring ute og inne

    Vår er tid for oppussing og vedlikehold av både hus og hytte. Storvask, rens, flislegging eller maling? Her er bedriftene i Trysil som tar saken.
  • 08.05.2024

    Vinn drømmehelg i Trysil

    Nå kan du vinne en drømmehelg for deg og familien i Trysil! Alt du trenger å gjøre er å svare på noen spørsmål om hvordan din drømmeferie i Trysil kan se ut.
  • 08.05.2024

    Brannvakthytta- Toppen av Trysilfjellet

    Det lille sjarmerende huset med sin unike fortid og historie ligger få skritt unna varden, som markerer Trysilfjellets høyeste punkt 1 132 meter over havet.  
  • 06.05.2024

    17. mai i Trysil

    17. mai er rett rundt hjørnet, det blir deilig mat, nasjonalsang, is og korpsmusikk i ulike varianter. Her får du oversikt over restaurantene som varter deg opp på nasjonaldagen, og finn ut av hva som skjer ute i grendene.  
  • 05.05.2024

    10 tips til familieferien i Trysil

    Norgesferie har blitt den nye feriefavoritten for mange. Vi har samlet våre beste tips for en vellykket opplevelsesferie i eget land. I Trysil kan hele familien ha det gøy! Her er 10 tips til morsomme opplevelser i sommer-Trysil.
  • 03.04.2024

    Vårskikjøring i Trysil

    Dagene er lengre og lysere, sola har begynt å varme, de travleste ukene er over og det er fortsatt masse herlig snø i fjellet. Velkommen til fjells og vårskikjøring! 
  • 08.03.2024

    Påskeprogram 2024

    Påsken i Trysil er tiden for skikjøring, late dager i sola, underholdning, afterski, aktiviteter for hele familien og herlig stemning.
  • 28.02.2024

    Tips til en aktiv påskeferie i Trysil

    Skikjøring, langrennsturer, deilig mat og morsomme aktiviteter er det gode påskelivet for mange. I Trysil får du alt dette og mer til. Her er våre tips til påskeaktiviteter for hele familien.
  • 28.02.2024

    Velkommen til sentrum

    Trysil sentrum er en perle, med koselige spisesteder, avslappende shopping og hyggelige aktiviteter. Se hvorfor du bør ta turen til sentrum når du besøker Trysil.
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 >