Om Fulufjellet nasjonalpark og Fregn naturreservat
Fulufjellet Nasjonalpark er et sammenhengende skog- og fjellområde og Fulufjellmassivet er et platåfjell som er delt mellom Norge og Sverige.
Fulufjellets nasjonalparker from Fulufjellet nasjonalparkstyre on Vimeo.
Sveriges del av dette området ble nasjonalpark i 2002.
Naturen kjenner ingen administrative grenser og opprettelsen av Fulufjellet nasjonalpark bidrar til å sikre store økologiske, landskapsmessige og friluftsmessige verdier som er knyttet til området.
Last ned brosjyre her.
Tre adskilte fjellområder
De østlige sidedalene til Ljørdalen med vassdragene Bergåa, Gira og Tangåa deler Fulufjellet nasjonalpark i tre fjellområder. Disse fjellområdene er platåfjell med vidder på toppene og bratte lisider.
Fjellplatåene er for en stor del dekket av blokkmark, i de bratte lisidene er det mye ur og rasmark.
Ensartet berggrunn - variert landskap
Nasjonalparken ligger i et område med prekambrisk sandstein, såkalt Trysilsandstein, som har en dyp rødlig farge.
Sandsteinen er svært rik på kvarts og dermed tungt nedbrytbar. Den gir opphav til surt og karrig jordsmonn.
Landskapet er variert med store vekslinger over forholdsvis korte avstander. Høydeforskjellen varierer fra ca 520 moh i sør til fjellet Slottet som ligger
1047 moh. Noen steder er det erosjonsformasjoner som brede gjel og nedskjæringer. De mest markerte er Styggskøra øst for Storgnollen og Slottsbekkens dalgang nord i Fulufjellet.
Landskapet i området Storgnollen - Steinknøsen - Furuknøsen med blokkmark, gjel og store høydeforskjeller er svært særegent.
De største vassdragene i nasjonalparken er Bergåa og Gira.
Enkelte steder er det mindre fossefall med Bråtafallet i Bergåa som det mest markerte. Nasjonalparken er fattig på myr og vannspeil.
Karrige kår for planter
Vegetasjonen på snaufjellet er lite variert. Fjellene er stort sett dekket av heivegetasjon dominert av dvergbusker, gras, starr og siv. Både i nasjonal og internasjonal sammenheng er snaufjellet ekstremt artsfattig.
Storgnollen og Steinknøsen er blokkhauger med omtrent sterile urer og steinpolygonmark på toppene med innslag av fattig heivegetasjon med lav.
Kilder finnes nesten over alt i skogsliene og er trolig et resultat av oppsprekkingen av Trysilsandsteinen. Langs Slottsbekken finnes sammenhengende kildehorisonter på over en kilometer.
Kildene gir et økt artsmangfold i et ellers fattig skoglandskap.
Gammelskog, stedvis med urskogpreg
Praktisk talt all skog er barskog med gran og furu. Det er knyttet store skogfaglige verneverdier til den fjellnære barskogen. Til sammen er det store arealer med naturskog og gammelskog av furu og gran med store, gode forekomster av død ved.
I Brattfjellets vestside finner du spredte gamle furuer som er opptil
350 år gamle. Stedvis har skogen urskogpreg med et rikt artsmangfold.
Mange sjeldne lav- og sopparter er registrert innenfor nasjonalparken.
Bjørneland
Elg og hare er vanlige dyr i Fulufjellet. Mer spesielt er det alle de fire store rovdyrene også lever her. Av disse står bjørnen i en særstilling.
Fulufjellet nasjonalpark synes å være et av de viktigste områdene for den sakte ekspanderende bjørnestammen i Norge.
I en nasjonalpark er du naturens gjest....
* Gå hvor du vil, på beina eller ski.
Alt som har motor er i utgangspunktet forbudt.
* Rast hvor du vil og overnatt gjerne i telt.
Rydd opp etter deg og ta med søpla hjem.
* Du kan tenne bål - vis hensyns når du sanker ved.
Husk det generelle båltenningsforbudet i skogsmark
mellom 15. april og 15. september.
* Du kan plukke bær, matsopp og vanlige planter til eget bruk.
Vis hensyn til kulturminner, vegetasjon og dyreliv.
Ta ekstra hensyn i hekke- og yngletida.
* Benytt deg av mulighetene til jakt og fiske.
Husk jakt- og fiskekort!
Ikke bruk levende fisk som agn.
Du må heller ikke ta med deg levende fisk fra et vann til et annet.
* Du kan gjerne ta med deg hund.
Husk båndtvang i perioden 1. april til 20. august.