Sigurd kjenner ingen annen hverdag enn en fylt med aktivitet høyt og lavt. Han vokste opp som yngstemann i en flokk på fire brødre. Selv er han far til fem barn, og driver eget firma med fysioterapi og treningsstudio på Skodje utenfor Ålesund.
– Jeg er opptatt av at jeg vil være med på så mye som mulig, og at familien min skal få oppleve gleden av å sykle, sier Sigurd, og forteller at hans hobby har gått i arv.
– Ungene mine er veldig glade i å sykle. Jeg liker å skru og mekke, og jeg passer på at de har bra utstyr som er tilpasset dem. Det er viktig. Kona er også glad i å sykle, men ikke like besatt som meg og gutta, sier mannen, som snakker på innpust og utpust når det handler om sykling.
Sykling er en livsstil
Sigurd tar med seg familien på stisykling både hjemme og på ferie.
– Sykling er blitt en livsstil for oss alle, og det vil jeg ikke gi slipp på. Feriene våre blir lagt opp etter syklingen, og slik har det alltid vært. Vi har hytte i Vågå, og i området rundt hytta er det masse kule stier og bra terreng for stisykling. Og så bruker vi hytta om base for turer til andre steder. I sommer har vi vært tre dager i Hafjell før vi kom til Trysil for å sykle her i fire dager.
Han er opptatt av sikkerhet, men samtidig heller ikke overdrevet bekymret for at ungene skal skade seg på syklingen.
– Ulykker som min er heldigvis ekstremt sjeldne, så sannsynligheten for at de skal bli utsatt for det samme som meg er veldig liten. De er imidlertid godt drillet på risikovurdering, og riktig beskyttelsesutstyr er en ting jeg ikke sparer penger på, forklarer Sigurd.
Trives i Trysil
Det er tredje gang Sigurd sykler i Trysil. Denne gangen hadde han med seg fem andre rullestolsyklister. Sammen med disse er Sigurd nemlig i gang med å bygge opp et stisykkelmiljø for ryttere med firehjulinger, og i Trysil trives han spesielt godt.
– Trysil er lett å like. Jeg vil jo helst greie ting selv, og jeg har blitt veldig selvstendig. Stiene her er brede nok til quaden min kommer rundt, og jeg kan sykle nesten alt i Gullia. Det er sinnssykt morsomme stier med hopp og dropp og doseringer og bygde elementer. Nesten over alt er det noe jeg kan være med på med min sykkel, og jeg finner hele tida noe nytt som jeg kan teste. Jeg får skikkelig fartsfølelse, og jeg kan ligge på hjul med ungene mine. Det trodde jeg ikke jeg skulle få oppleve igjen etter ulykken, sier han, og fortsetter:
– Jeg er så utrolig takknemlig for at jeg lever i en tid der vi har kommet så langt teknologisk. Sykkelheisen går også greit, og jeg får god hjelp fra alle som jobber her til de tingene jeg ikke klarer selv. Denne gangen fikk kona mi prøve fulldemper for første gang. Jeg tror det ga mersmak, sier han, og smiler bredt.