Geitene på Bryn-setra i Bittermarka spiser seg gode og glade og gir melk til prisvinnende oster. Bittermarka er rene paradiset for geitene!
Foto: Jonas Sjögren
Bryn-setra i Bittermarka har vært i Bryn-familien i generasjoner, faktisk i nesten 250 år. Bryn Gardsmeieri ble startet opp i 2002, og dagens drivere, Eline Bryn og Jan Tore Risbakken, tok over i 2017. Setra har alltid vært full av dyr om sommeren, ifølge Eline.
Møt geitene i fjellet

Fra begynnelsen av juni til månedsskiftet september/oktober er geitene på fjellet og beiter fritt. De melkes hver morgen og er i fjellet hele dagen. I halv fem-tiden er de tilbake ved fjøset hvor de slippes inn og blir melket, før de tar kvelden i det flotte sommerfjøset.
– Geiter er veldig sosiale og glade i kos og stell, sier Eline. Det er mulig å hilse på geitene utenfor fjøset før vi slipper dem inn til melking og kveldsstell. De er alltid i samlet tropp og er lette å legge merke til.
Brune og hvite geitoster

Melka som de omkring 90 melkegeitene gir, brukes til osteproduksjon. Det produseres både hvite og brune geitoster, seks typer av førstnevnte og to typer av sistnevnte. I tillegg har de prim, gubbost og smøreost i sitt brede sortiment. Gode beiteforhold i optimale omgivelser skaper resultater – Bryn-ostene har nemlig vunnet flere priser.
Den største anerkjennelsen er allikevel at vanlige folk liker ostene våre
– Vi har vunnet flere medaljer, forteller Eline Bryn. Både bronse, sølv og gull i «NM i ost» og i «Det norske måltid». Den nyeste osten vi har er en smøreost, den heter Geit-ryggen, og med den kom vi til delfinalen i «Det Norske Måltid» i 2021. Dette er anerkjennelser vi setter veldig pris på. Den største anerkjennelsen er allikevel at vanlige folk liker ostene våre.
Mange og lange dager
Eline og Jan Tore får mye god hjelp av kårfolket på gården, Elines foreldre. De sitter på uvurderlig kunnskap som kommer til god nytte hos dagens drivere.
– Min mamma og pappa startet opp meieriet i 2002, og da vi tok over i 2017, var de våre læremestere. Jan Tore og jeg gjør mesteparten av jobben selv nå, men de er fremdeles gode hjelpere. Ystinga foregår fra mars og november, og det blir mange lange dager. Selve osteproduksjonen foregår fire dager i uka. De andre dagene går med til andre nivåer av prosessen, som voksing og pakking.
Eline forteller videre at i november/desember har geitene kje i magen, og at kjeinga starter i januar/februar og foregår ut mars. Frem til ystinga starter i begynnelsen av mars, går all melken til killingene.
– Kje er det samme som killing, altså ungen i geiteflokken. Og selve fødselen kaller vi kjeing. Bare for ordens skyld, smiler Eline Bryn.
Hva er vel bedre enn godt smør og brun geitost på ferskt brød
Den allsidige brunosten
Den kortreiste osten kan du spise på mange måter. En av klassikerne er godt brød med brunost. Eline selv er tilhenger av det.
– Hva er vel bedre enn godt smør og brun geitost på ferskt brød, sier hun begeistret. Brunosten smaker også godt på havregrøt og risengrynsgrøt, og den er veldig fin å bruke i viltsaus. En annen ost som er god på brød, er Villroa, vår camembert, gjerne med litt honning eller syltetøy og kan også varmes på grillen.
Bryn-osten er høyt verdsatt av lokale aktører. Flere spisesteder og hoteller i Trysil bruker osten i ulike varmretter, som for eksempel på pizza. Du finner den også på frokostbordet, på ost- og -spekemattallerkener og i desserter, gjerne sammen med andre oster og syltetøy.
– Vi selger produktene våre i dagligvare, delikatessebutikker og lokalmatutsalg, forteller Eline. Vi har også et eget selvbetjent gardsutsalg samt at vi selger produktene våre ute på markeder.
Eline Bryn og Jan Tore Risbakken jobber mange og lange dager med ysting. Innimellom selve produksjonen, utvikler de også helt nye oster. – Vi tester ut forskjellige vrier på produktene og er slettes ikke alltid enige om hva som smaker best, sier Eline Bryn med et lite blunk.
Tekst: Runa Eggen
Sist oppdatert 02.01.2025