Skrevet av: Janne Aalborg Reitevold
Foto: Jonas Sjögren
Etter ca totusenfemhundreogtrettitre «MAMMAAAA», hver dag, de siste månedene, begynner man å miste det litt. Jeg lengter etter tid alene på do og tid med voksne mennesker i samtaler jeg kan bidra i - helt til de blir ferdige. Jeg lengter etter å bare være meg, og ikke noen andres. Og hvis jeg skal være helt ærlig – jeg lengter etter å reise bort. Fra alt. Med jentene. Ikke for godt, bare noen dager.
Se gode tilbud på overnatting i Trysil
Vi må bare dra, tenkte jeg. Sette av en helg, legge masse planer vi ikke kan bryte og kjøre så langt at det er helt uaktuelt å komme hjem selv om noen får feber eller drømmer litt for vondt. Vi må la pappaene få være pappaer og la oss selv være venninner. Jeg bestemmer meg; vi drar til Trysil. Og denne gangen skal vi ikke legge opp til «en tur i fjellet og kos på hytta». Nei, vi skal oppleve noe. Gå langt utenfor egen komfortsone og kjenne på mestring. Forhåpentligvis.
Se alt man kan gjøre i Trysil om sommeren.
La deg lede
Det første vi skal teste er stisykling på Trysils tilrettelagte sykkelstier. Og der går det opp for oss at å sykle er ikke bare å sykle. Å sykle er teknikk, mestring, forståelse og utfordringer. Det er ikke alle asfaltsyklister som stort sett bruker sin tohjulte venn til å komme seg fra jobb til barnehage og hjem til middagslaging som føler de har stålkontroll i Trysils fantastiske løypenettverk.
Mine fagre fruer og meg selv er definitivt ikke blant dem hvert fall! Så vi hadde med oss en guide fra Trysilguidene. Og jeg som var litt skeptisk da jeg mener at vi fint kunne klare å finne frem selv, ble mer enn overbevist. For er du klar over hvor godt det er å ha et menneske rett bak deg som stadig vekk forteller deg hvor «jätteduktig» du har blitt? Helt seriøst vurderer jeg å få meg en sånn baktropp her hjemme i hverdagen også. Jeg følte meg altså så flink!
Men for å være helt ærlig; å få en forståelse for bruken av vekt, seteinnstillinger, hvordan man står, bremser og møter svinger ga meg en sykkelopplevelse jeg aldri har hatt før. For selv om jeg har syklet i mer enn 30 år nå, så har jeg jo ikke peiling på hva jeg egentlig gjør. Jeg vet jo ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom humpete stier og krappe, doserte svinger – for ingen har fortalt meg det!
Vafler og lokalt øl
Neste dag står det topptur på programmet. Trysilfjellet 1132. På toppen ser vi ei lita hytte. Brannvakthytta. Jeg visste strengt tatt ikke at jeg kunne spise vafler på toppen av Trysil. En perfekt belønning, i tillegg til 360 graders utsikt utover Trysil.
Så bærer det ned i sentrum. Ølsmaking og så å si bare drikke lokale ølvarianter og en fantastisk middag med lokal mat tilberedt med stor kjærlighet i hjertet på Bar Trysil. Man føler seg som verdens heldigste dame når man kryper til køys etter en dag man aldri hadde forestilt seg at skulle bli så bra.
Meditasjon på fire bein
Og så våkner man til nok en vakker dag i fjellet og turen går nesten helt til svenskegrensa. Hos de fine folka på Trysil Hestesenter nøt vi to deilige timer på hesteryggen. I behagelig tempo med hester som ga oss en fantastisk opplevelse, beveget vi oss innover i fjellet mellom hytter og gamle sætre. Vi hørte fuglene synge og hestehovene trampet jevnt innover vidda. Hestenes bevegelser forplantet seg i de litt slitne damene og alle fant en ro de ikke hadde kjent på på en stund. En følelse av å være. Av å kunne puste med hele seg. Alt stress og alle planer forsvant for noen timer.
Og selv om det føltes helt absurd å sitte så høyt uten noen form for sikring, ble tiden på hesteryggen en perfekt innledning til siste post på det velfylte programmet. Med matpakker i bilen vendte vi nesa mot Trysil igjen og en tur inn i velværeavdelingen på Radison Blu Resort. Lett mørbanka kropper sank ned i det varme vannet og for en liten stund føltes det som om hvilepulsen aldri ville stige igjen. Hvert fall ikke opp til et farlig stressnivå.
Jeg tror jeg snakker for alle fem når jeg sier at vi hadde en tur vi trolig aldri vil glemme. Vi spiste mat vi ikke visste fantes, vi utfordret oss selv på hver vår ting og hvert vårt nivå. Vi lot kontrollbehovene ligge igjen hjemme og stupte ut i et program vi mistet litt pusten av da vi så det første gang. Vi så og gjorde ting vi ikke visste fantes i Trysil og vi har opplevd den vakre bygda fra et annet sted enn skianlegget.
Og for å være helt ærlig – det satt fem menn hjemme og var rimelig misunnelige på jentene som var på tidenes tur…