Om Trysilelva
Femund-/ Trysilvassdraget er det nest største vassdraget i Hedmark fylke. Vassdraget har sine kilder i områdene rundt Femund og ender i Vänernbassenget i Sverige. Nedenfor har vi beskrevet de 80 kilometerne av elva som ligger innenfor Trysil kommune.
Elvas nordre deler
Der Trysilelva kommer inn i Trysil fra Engerdal i nord, er den bred og middels rasktflytende. Bunnen er flat og dekket av stein av jevn størrelse. Det er få store steiner, og store deler av denne strekningen er vadbar. Det er mest harr på denne strekningen, men også ørret og sik. Størrelsen er små til middels stor fisk, mens de store dukker opp under flom og under Danica-klekkingene tidlig i juli. På grunn av lett tilgjengelighet og vakker natur er fiskepresset ganske stort her. Med båt eller kano nås også mer utilgjengelige deler av elva, hvor det naturlig nok er færre fiskere.
Sennsjøen
Etter noen kilometer renner elva inn i Sennsjøen. Sennsjøen er stort sett grunn med siltbunn, bortsett fra vestsiden som ligger helt inntil fjellet. Her er det bratt og større dyp med steinbunn. Sik, til dels stor gjedde, abbor og ørret er vanlig i sjøen. Harren ser ut til å holde til i sjøen om vinteren, mens den vandrer oppover i elva om sommeren. Skal man ha noen særlig glede av fisket i sjøen er det en fordel å disponere båt eller kano. Siden sjøen nærmest er en stor floe i Trysilelva, er strømmen såpass sterk at bruk av bellyboat er vanskelig.
Sennsjøen er ellers mest kjent for vårfisket etter sik. I noen hektiske dager ved månedsskiftet april/ mai tas det eventyrlige fangster under isfiske. Dette er en opplevelse av spennende fiske og storslått natur som absolutt anbefales.
Fra Sennsjøen renner elva inn i Elvdalen hvor en virkelig kan føle sus av villmark. Her er elva vill og naturen vakker. Innimellom strykene finnes noen stillere floer. På denne strekningen er det mest ørret, men også en del harr. Hvor stor fisk som finnes her vites ikke, men det går historier om veldig stor fisk. Elva er tilgjengelig fra øst-siden ved å gå ned bratta fra bilvegen. Med unntak av Håen og Ørsjefloen er elva så stri at kun erfarne folk som kjenner elva bør sette utfor i båt her. Andre kjente fiskeplasser på strekningen er Skorbekkfloen, Fiskfloen og E-hølen.
Engerneset
Ved Engerneset renner Engeråa ut i Trysilelva. Denne åa ble kultivert for noen år siden med steinsettinger og strømforsterkere. Dette har gjort Engeråa til et spennende alternativ for ørret- og harrfiskere. Det er samme minstemålsregler for Engeråa som i Trysilelva.
Fra Engerneset til Jordet renner Trysilelva i riflestryk. Riksvegen følger elva på østsiden, mens vestsiden er et alternativ for de som ønsker å gå et stykke for å komme unna andre fiskere. De fleste som fisker her benytter spinner, meite eller våtflue.
Bunnen har mye stor stein og strømmen er stri, slik at vading frarådes her. Også på denne strekningen dominerer ørret med et godt innslag av harr.
Jordet
Ved Jordet starter den biten av elva som kanskje er mest interessant for fluefiskeren. Her ligger det fine plasser som perler på en snor helt ned til Innbygda, Trysil sentrum, halvannen mil lenger ned. Kjente plasser er navn som Djupfloen, Trettkilen og Mosengfloen. Plassene er for mange til å beskrive i detalj. I dette området er det omlag 30 % ørret og 70 % harr, og det tas flere fisk over kiloet hvert år. Nederst i denne delen ligger Øren, som er et spesielt sted. Som navnet antyder, deler elva seg opp i mange små løp som renner mellom små øyer.
De midtre deler av elva
Fra Innbygda endrer elva totalt karakter. Den blir sakteflytende, og ørreten blir en sjelden art i fiskefaunaen. I stedet får vi inn artene sik og gjedde. Nesten all sik som tas her er stor, og fisk på 2-3 kilo er ingen sjeldenhet. Også harren, som det faktisk er mye av i disse rolige elvepartiene, kan komme opp mot 2 kilo. Bunnen er i hovedsak dekket av silt, og det er mye bunnvegetasjon. Det finnes også noen partier med raskere strøm og steinbunn som er lette å vade i. Men i hovedsak trenger man båt, kano eller bellyboat på denne elvestrekningen. Bellyboat er et glimrende valg her. Strømmen er ikke sterkere enn at man behagelig kan drive nedover de roligere partiene og fiske på til dels veldig grov harr og stor sik.
De mest kjente fiskeplassene på denne strekningen er Øråstryket og Gråa mellom Innbygda og Nybergsund, og Kolos noe lenger sør.
Elvas søndre deler
Fra Kolos og sørover byr Trysilelva igjen på større variasjon, selv om den er langt snillere enn i de nordre deler. En kan nærmest si at elva på denne strekningen viser oss en smakebit av forholdene vi finner lengre opp, alt fra noen kvasse stryk til stille floer.
De friskeste strykene finner vi på strekningen fra Grøtøya til Sagnfossen. De mest brukte fiskeplassene her er ved Grøtøybrua, Elgsfossen og Sagnmoen. På disse partiene finnes ørret og harr. Østsiden av elva er lett tilgjengelig, mens mesteparten av vestsiden er privat område hvor det er skiltet for fiskeforbud.
Sør for Sagnfossen går elva over i et middels rasktflytende tempo, avbrutt av roligere partier. Bunnen er variert, men består hovedsakelig av småstein og grus, og i de roligste partiene silt. De grunneste partiene egner seg godt for vading. Harren dominerer, mens ørret har blitt mindre vanlig de siste tiårene. Lokalkjente fiskere antyder at det tas en ørret pr hundre harr. I de stilleste floene finnes også gjedde og sik. Rundfloen er et lite eldorado for sikfiskere, men det kreves båt for å komme til. Siken er gjennomgående enda større her enn lenger opp i elva. Rundfloen er også høyaktuell for gjeddefiske.
Det meste av strekningen i elvas søndre deler er meget godt egnet for fluefiske. Ved Plassen er det mange fine partier som er lette å nå. De kan ses fra vegen, og riksvegen krysser elva her.
Omtrent fem kilometer sør for Plassen renner Grøna ut på østsiden. På vestsiden ligger Grønoset gård. Det er mulig å komme til fra begge sider, men det er enklest fra vestsiden hvis man ikke er lommekjent. Her renner det en djupåre langs vestsiden, og det er grunt langs østsiden. På oversiden av gårdene er elva så grunn at det oftest går an å vade over til østsiden. Herfra fisker man i djupåra og ned mot stryket ved utløpet av Grøna.
På den siste elvestrekningen nedenfor Lutufallet kraftstasjon finner vi de siste fiskeplassene før elva forsvinner inn i Sverige. Det ligger ei tømmervelte på østsiden av elva rett nedenfor kanalen fra kraftanlegget. Her er det er lett å komme til. Området er lettfisket og pent, og fisken holder den vanlige gjennomsnittstørrelsen for elva. Kanskje finner en her de tetteste forekomster av harr i hele vassdraget.
Tilgjengeligheten til elva i Søre Trysil er god, selv om det noen steder er noen hundre meter å gå fra bilveg. I dette området er det en del oppdyrket mark ned mot elva. Det er derfor viktig at fiskerne viser hensyn og ikke går over innmark.