I dag og fremover

I løpet av 50 år har Trysil utviklet seg fra å være ei bortgjemt skogsbygd til å blir Norges største og mest populære skisted. Men hva skjer framover? Vi har bedt destinasjonssjef Bo Halvardsson i Skistar Trysil og turistsjef Gudrun Sanaker Lohne til å ta en titt i krystallkula.

Bo Halvardsson i Skistar Trysil

Bo Halvardsson

Flyplass: Framtiden er spennende. Ikke minst med tanke på byggingen av Scandinavian Mountains Airport mellom Trysil og Sälen. Går alt som planlagt vil de første gjestene lande i desember 2018. Da blir det flere internasjonale familiegjester i Trysil som kommer uten bil. Flyplassen vil bidra til ny utvikling av hele regionen vår og Trysil.  

Flere senger: De nye gjestene som kommer med fly må bo sentralt, først og fremst på hotellene, på Turistsenteret og Høyfjellsenteret. Der er det godkjent for bygging av nye senger i årene som kommer.

Heis til toppen av Trysilfjellet: Det må bygges en heis eller et rullebånd fra Toppstasjonen til nye Skihytta Ekspress og opp til 1132 – toppen av Trysilfjellet. Det vil gi bedre offpiste-kjøring og åpne opp for nye bakker.

Utvide barneområdene: Familien er hovedmålgruppen i Trysil og med flere gjester i anlegget må barneområdet ved Eventyr på Turistsenteret utvides. På Skihytta vil det bygges nytt barneområde, og det trengs en oppgradering av barneområdet på Høyfjellssenteret. Utviklingen vil skje stegvis og i nær fremtid.

Enda en stolheis: Neste riktig store grep vil bli en ny stolheis på Høyfjellssenteret. Jeg ser for meg at den vil gå fra hotellet Radisson Blu Mountain Resort & Residences, og opp til området rundt gamle Fjellroa-avstigningen – det vil si før den siste bakken opp til toppen av Familietrekket.

Gondol: Deretter må vi ta en endelig stilling om vi skal bygge gondol eller ikke. Det må skje før 2020. En gondol vil være et veiskille for utviklingen av hele skianlegget. Husk at en gondol også vil ha stor betydning for internasjonaliseringen av Trysil i sommerhalvåret. 

Restaurant på toppen av fjellet: En topprestaurant har vært diskutert i flere år, og i sommer har vi lagt vann og avløp opp til området hvor topprestauranten er planlagt, og slik sett klargjort for bygging. Men før vi bygger en topprestaurant ser jeg for meg at vi må øke kapasiteten på enten Skipaviljongen eller Skihytta. Hva vi gjør avgjøres av hvordan den nye heisen, Skihytta Ekspress, påvirker trafikkbildet. 

Det er viktig at vi gjør de riktige tingene, unngår flaskehalser og legger til rette for at alle som kommer til Trysil får gode opplevelser både i bakken og utenfor. Å utvikle skianlegg er spennende og det er ingen tvil om at vi så langt har gjort mye riktig, avslutter Halvardsson.

 

Gudrun Sanaker Lohne, turistsjef i Trysil

Gudrun S. Lohne

Helårsdestinasjon: I vår reiselivsstrategi for 2020 står det at vi skal videreutvikle Trysil som internasjonal og helårlig destinasjon. For sommeren og høsten betyr det at vi skal øke fra 70 000 til 200 000 gjestedøgn.

Trysil Bike Arena: Sykkelsatsingen vår har hjulpet oss godt på vei og forhåpentligvis lagt grunnlaget for at vi skal nå disse målesetningene. Vi er fortsatt ikke i mål med sykkelutviklingen vår. I masterplanen for stisykling er det skissert en investering på totalt 20 – 25 millioner kroner. Hittil er det investert 10 millioner kroner. Vi vil videreutvikle Gullia-området med ytterligere kilometer tilrettelagt sykling. Etablere noen signatur-elementer rundt om i stinettverket. Vi må følge med på trafikkbelastningen i enkelte områder og legge tilrette for at den skal fordele seg best mulig.  

Trenings- og kompetansesenter: Idrettssatsningen i Trysil vil fortsette og trolig vil det bygges et trenings- og kompetansesenter tilpasset treningsgrupper og aktive sentralt plassert med treningsarenaene rett utenfor døra. 

Flere sommeraktiviteter: Flere sommergjester gjennom stisyklingen vil øke etterspørselen av andre aktiviteter og det vil naturlig bety etablering av flere nye aktiviteter. Vi starter sommeren 2017 hvor TrysilGuidene åpner ny klatrepark!

Flere naturbaserte opplevelser: Videre vil nye internasjonale gjester i fremtiden trolig gjøre at det vil bli utviklet flere naturbaserte og guidede opplevelser, både sommer og vinter. De har et annet behov for guiding og tilrettelegging som aktivitetsbedriftene må jobbe for å tilpasse seg til.  

Laks i Trysilelva: Og langt inn i fremtiden vil kanskje laksen også bli å finne igjen i Trysilelva. Et interregionalt prosjekt med aktører på norsk og svensk side av Trysilelva/Klarälven jobber for å realisere dette. Det hadde vært spennende!